 |
Høsten 2001 begynte 8 elever med KULTURMINNER som valgfag på Tastaveden skole. Fram til påske 2002 var vi innom mange museer for å se på kulturminner. Vi dro også ut i felten for å se nærmere på en del kulturminner. De vi besøkte den lille øya, UTSIRA,
Langt ute i havet vest for Haugesund, ble vår interesse for jernaldergården vekket. Da vi fikk en forespørsel fra Arkeologisk museum i Stavanger, om vi var interessert i å se nærmere på norsk jernalder for å sammenligne denne med tilsvarende i Makedonia, sa vi ja uten å mukke. Dessverre var det liten tid igjen av skoleåret og vi går i 10. klasse, fant vi det best å ”kjøre vårt eget løp”. Vi fikk et økonomisk tilskudd fra ”Den norske kulturminnedagen” og disse pengene brukte b\vi til å kjøpe et digitalt kamera og foreta to ”ekspedisjoner”, henholdsvis til JERNALDERGÅRDEN på Ullandhaug FORTIDSLANDSBYEN på Landa i Forsand. Undr ”Ekspedisjonene” fotograferte vi det vi så og her er en del av bildene med tekster. Kanskje blir du som ser dette interessert og vil gjøre din egen ”ekspedisjon” til disse opplevelsesrike stedene for å lære mer om hvordan folk hadde det i denne tida?
|
 |
 |
Her er kulturminnegruppa samlet utenfor jernaldergården på Ullandhaug. Fra venstre foran: Jan Erik Fjelde, Kathrine Brandeggen, Elvedin Besic og faglærer Roar Svendsen ( fremst). Andre rekke fra venstre: Eivind Strøm, Simen Sundstrøm, Øystein Brekke, Kenneth E. Jones og Stig V. Finstad. |
|
 |
Her på Ullandhaug går bosetningen helt tilbake til steinalderen. Denne hellen har ligget over steinen i uendelig lange tider. Her har steinaldermenneskene bosatt seg. Denne ”hula” ligger midt mellom jernalderhus og gravhauger. Det vil si at det har bodd folk her fra steinalderen. Men vi vet ikke om det har bodd folk her hele tiden. Kanskje bosatte en familie seg her, utvant jern, fikk slekt på besøk, og bygde bedre hus … kanskje har denne boplassen blitt forlatt i steinalderen og så etter mange år blitt bebodd igjen. Uansett var dette en grei plass å bo. Her fant jernalderbøndene gode beiter og tilgang på ferskvann. Det er utrolig spennende å se slike bevis på at det helt siden steinalderen har vært bebyggelse her. |
|
 |
Jernaldergården blir besøkt av 13000 –14000 mennesker hvert år, 4000 av disse er skoleelever fra distriktet. Arkeologene begynte utgravningene på Ullandhaug 3. juli 1967. I begynnelsen var 10 studenter involvert i utgravningen. Etter 6 måneder holdt mer enn 50 studenter på med avtorving og utgravninger. |
|
Et stemningsfullt bilde ……. Silhuettene av to jernalderhus og noen personer….. |
 |
Ved begge Langhusene var det et oppkomme. Her hentet menneskene på gården vann. De steinsatte vannhullene, og det er tydelig at adkomsten fra inngangen til oppkommene er utbedret ved hellelegninger eller trappeliknende konstruksjoner. Arkeologene mener at det også har vært et oppkomme ved tuft 3. |
 |
Her kan man se “fevegen”. Denne geilen går ut fra fjøsdelen og fører oppover mot Limahaugen. Den venstre geilarmen kan følges til grensegjerdet mot Madla. Den østre geilarmen er svært ødelagt, og dens forløp er mer usikker. Rett og slett en vei som blir smalere og smalere ettersom den går mot huset. Fevegen går helt til døråpningen, og henger sammen med den delen av huset hvor dyrene holder til. Fevegen gjorde det lett for jernaldermenneskene p for eksempel samle inn dyrene fra beite. Vegen holdt også sauene borte fra åkrene osv…. Her har en nysgjerrig sau komme med på bildet. Det er ikke mange sauer på jernaldergården i dag, men det var antakelig mange her i jernalderen….. |
|
 |
Her kommer kjerringa og den gamle husbonden på garden i Elvedin og Kathrines skikkelser. For å vise at husbonden var en mektig mann så har han i anledningen funnet fram øksa. I bakgrunnen er et av husene på Ullandhaug. Klærne som er på bildet er sånn vi tror de har sett ut. Jernalderens tekstiler kjenner vi først og fremst fra danske myrfunn, og det er ut fra disse en har klart å rekonstruere disse draktene. I gamle dager laget de klærne selv. De fikk ull fra sauer og ulla ble spunnet til gran på en håndtein, og senere vevde man klær av garnet. |
|
 |
Fra venstre Eiving, Stig, Jan, Kathrine og Anne Kari Skår, som var med og viste oss rundt. Her sitter vi ved et ildsted inne i et av jernalderhusene. Ildstedet er originalt, og steinen som sitter i gulvet er fra det opprinnelige ildstedet. Vi kan på en måte forestille oss hvordan mennesker i jernalderen hadde det. Rundt bålet var det varmt, men det blåste en kald og isende trekk langs veggen. Vi sitter varmt på dyreskinn, og håper og tror at jernaldermenneskene tettet veggene med mose om vinteren. |
|
 |
Her ser vi hele gjengen rundt ildstedet inne i langhuset. Og vi hører på hva Jostein sier. Og som dere ser, hører vi godt etter. Langhuset er ca 1500 år gammelt og det ligger på Ullandhaug. En får en merkelig følelse når en sitter rundt dette gamle ildstedet som det har sittet folk rundt for 1500 år siden. Hva de tenkte og sa får vi dessverre aldri vite. Da vi var i huset var det ikke kaldt, men vi lurer litt op hvordan på om de som bodde der den gangen for lenge siden hadde det like behagelig som oss? |
|
 |
Dette er ljoren, en gammeldags ventil. Utrolig egentlig, hvordan jernaldermenneskene kunne tilpasse seg. Dette er den spede begynnelsen på våre piper / luftekanaler. Under denne ljoren plasserte de bål, og røyken gikk rett opp og ut, uten at regn eller snø kunne komme inn. Dette viser menneskenes utrolige tilpasningsevne og oppfinnsomhet. I jernalderen som nå trengte mennesker å være kreative og oppfinnsomme for å overleve…. Denne egenskapen trengte jernaldermenneskene , alle som en, og i enda større grad enn oss. Vi har noen til å gjøre alt for oss så lenge vi kan betale det. Jernaldermenneskene var sine egne arkitekter, kokker, oppfinnere osv…… |
|
 |
Her får vi demonstrert hvordan folk i jernalderen malte kornet til mel.Det ble gjort ved å legge korn mellom to runde steiner og bevege den øverste steinen rundt. Det var helst bygg som ble brukt til dette på Ullandhaug, kanskje blandet med litt havre. Dette ble kalt dreiekvern. Det kan tenkes at kvernsteinen var plassert på et skinn. Ved maling ble kornmelet blandet endel med steinmel, så ytterligere forurensning var en sikkert nøye med å unngå. Kornsorter som ble dyrket i Norge i folkevandringstid: Dverghvete, hvete , enkorn , emmer og bygg. |
|
 |
Slik gravla de sine døde. De jevnet ut bakken og la de døde sammen med forskjellige rikdommer, skatter, våpen o.a. Enkelte steder finner man hele familier i en grav. Noen steder ble folk med mye makt ofte gravlagt sammen med treller som de drepte. Man har funnet graver der en person har blitt gravlagt med et helt skip og mange hester. Etter å ha lagt ned de døde laget de en haug over dem, ofte med en stor helle på toppen slik at de kunne åpne den for å legge ned andre familiemedlemmer. Det var også vanlig at de gravla folk oppå høyder med god utsikt. |
|
|